LES FØRSTE KAPITTEL AV GRUVEARBEIDERENS DATTER
BLAAFARVEVÆRKET, 1827
For Siri Jonsdatter går livet sin vante gang på husmannsplassen Ihlen ved Blaafarveværket, men da hun plutselig får ansvaret for å drive den nye gruvestua, blir livet hennes snudd på hodet. Det er nemlig ikke bare nye arbeidsoppgaver og arrogante direktører hun må forholde seg til, men også den sjarmerende direktørsønnen, Erich Beyer …
Kapittel 1
Modums Blaafarveværk (25. september 1827)
Sytten år gamle Siri Jonsdatter sto sammen med familien sin og så på alle de frammøtte. Det måtte være nesten tre hundre personer som ventet i spenning der på Gruvetråkka. Nå skjedde det endelig!
«Velkommen!» Stemmen til tyske direktør Beyer lød sterkt og med kraftig aksent. Han stod på en liten forhøyning sammen med bergmester Holst og en yngre, like pent antrukket, mann. «Jeg er ansvarlig for fargeverket. Derfor er jeg sjelden her oppe i Gruveåsen, men i dag insisterte bergmester Holst på at jeg skulle komme.»
Siri lot blikket gli mot Holst, sjefen for gruvearbeiderne. Han sa ingenting, men nikket. Holst var et hode lavere enn den yngste av mennene, og det halvlange, brune håret var samlet i en hestehale. Skjegget og snurrebarten var velstriglet.
«Han mener at dagen i dag er starten på en glansperiode for verket.» Direktør Beyer kremtet. «Ved å legge om til en helt ny form for gruvedrift vil vi mangedoble utvinningen av koboltmalm og endre framtiden for oss alle.»
Det gikk et sus igjennom folkemengden. Kunne det være sant? Siri så på alle de overraskede ansiktene rundt seg.
«Den nye gruven skal kalles Forhaabningstollen og vil ligge rett bak oss.» Direktør Beyer pekte på fjellveggen bak dem før han så utover forsamlingen igjen.
«Arbeidet med den starter neste uke.»
«Allerede neste uke?» Moren så overrasket på Siri. Det sølvfargede, krøllete håret var satt opp i en knute i nakken, og ansiktshuden hadde en gyllen lød etter den solfylte sommeren.
Siri nikket og lirket på plass noen hårstrå som hadde forvillet seg ut av den lange, lyse fletten som rakk henne helt ned til veikryggen. «Det var det han sa, men skulle det ikke komme noen fra sølvverket i Kongsberg først?»
«Jeg trodde det, men kanskje ikke ryktene stemmer?»
Direktør Beyer snudde seg mot den unge mannen ved sin side. «Dette kan min sønn, Erich Beyer, fortelle dere mer om. Som ansvarlig for økonomien har han utarbeidet planene for den nye gruven i samarbeid med bergmester Holst.»
Så det var sønnen hans! Siri studerte den unge mannen. Med sine lyse krøller, markerte trekk og sjøgrønne øyne var han litt av et syn, ikledd frakk med lange skjøter, brokadevest og et fargerikt silketørkle innenfor den avstivede skjortekragen. Noe så elegant!
Siri så på sin egen slitte hverdagskjole. Den formet seg litt for mye etter hennes feminine former enn hun likte, men hun hadde sydd den ut så mange ganger at nå var det ikke mulig å gjøre flere endringer. Forhåpentligvis vokste hun ikke mer, så hun kunne bruke den i lang tid framover.
«Takk.» Erich Beyer tok et skritt frampå forhøyningen og ble stående foran de to andre mennene. «God morgen!» Stemmen var forsiktig sammenlignet med farens, men dyp og mandig, og han snakket norsk med mindre aksent. «Som dere vet, har verket hatt det økonomisk vanskelig lenge.»
Siri nikket. De hadde fryktet nedleggelse lenge før verket ble solgt på auksjon for seks år siden. Selvomen tysk baron hadde kjøpt det, var det usikkert hvordan framtiden ville bli. Hva skulle de gjøre om verket gikk konkurs og faren og brødrene mistet arbeidet? Hun ristet de vonde tankene av seg og konsentrerte seg om hva som ble sagt.
«Bergmester Holsts forslag om en underjordisk gruve istedenfor dagbrudd virker som redningen. Vi kan da følge koboltåren innover i fjellet istedenfor å måtte hakke oss helt ned til den. Arbeidere fra Kongsberg-gruvene kommer for å hjelpe oss neste uke.»
Siri møtte blikket til moren uten å si noe. Da stemte det!
Unge herr Beyer fortsatte. «De skal starte arbeidet med Forhaabningstollen mens dere arbeider som før. I startfasen vil erfaringen de har, være uvurderlig for oss.» Han ble stille et øyeblikk og lot øynene gli over arbeiderne som hadde begynt å småsnakke lavt seg imellom. Siri var overbevist om at mange var både redde og spente på samme tid. «Vi vil lære opp noen av dere til å overta etter dem, og i den forbindelse har bergmester Holst et forslag til dere.»
Siri så plutselig nysgjerrige blikk rundt seg. Hva mente Erich Beyer med at ledelsen hadde et forslag til dem? Hun hadde aldri hørt fra verken faren eller brødrene at arbeiderne ble spurt om noe som helst. De fikk beskjed om hva de skulle gjøre, og motsatte de seg ordre ovenfra, så risikerte de å miste arbeidet.
«Ja, det stemmer.» Den tyske bergmesteren smilte, og øynene lyste entusiastisk. Stemmen var stødig og klar. «De som melder seg til å arbeide i gruven, får en uke fri med betaling før de får opplæring.»
Det gikk et gisp gjennom forsamlingen. Hva i alle dager? Siri kjente seg nesten uvel. Var det for å lure arbeiderne til å påta seg et farlig arbeid? Moren ble blek og bøyde seg mot henne. «Hvorfor det?» Det var så vidt Siri hørte henne blant mumlingen som oppstod, og hun trakk på skuldrene. Direktør Beyer gryntet, men han sa ikke noe. Siri stusset. Likte han ikke forslaget? Det virket ikke som verken Holst eller Erich Beyer brydde seg om misnøyen hans. Siri rakk ikke å svare moren før bergmesteren tok ordet igjen.
«Er det noen som har spørsmål om den nye gruven?» Han så utover forsamlingen. En pinlig stillhet senket seg, og ingen gjorde tegn til å ville spørre om noe. Siri lente seg mot faren som stod på den andre siden av moren.
«Er det ingen som tør å si noe?»
«Det virker sånn.» Faren så seg overrasket rundt.
«Kanskje de er redde for konsekvensene?» Den dype røsten var spakere enn normalt.
Siri snøftet. «Det er ikke jeg!» Hun rakte armen i været, men trakk den hurtig ned igjen og snudde seg mot faren. «Ikke du heller, vel?»
Faren ristet på hodet og smilte. Han var vant til at hun sa fra om det var noe hun ikke forstod eller syntes var urettferdig. «De har jo bedt om spørsmål.»
Siri nikket. Det sømmet seg egentlig ikke for henne, datteren til en gruvearbeider, men hun brydde seg ikke. Hun hadde snakket med faren og brødrene om den nye gruven før de kom, og det var flere av spørsmålene hennes de ikke hadde klart å besvare. Nå som de fikk mulighet til å stille dem, aktet hun å gjøre akkurat det. Siri løftet bestemt hånden på nytt, og flere andre hender fulgte forsiktig etter. Bergmesteren svarte på spørsmålene i tur og orden. Stemningen ble gradvis mer amper, og direktør Beyers misnøye økte i takt med den. Plutselig nikket Holst mot henne. Hun kremtet. «Blir det vanskelig å puste inne i gruva?» Det måtte det vel bli? Når en bergbryter tente bål inne i gruven for å varme opp berget og bryte løs stein, så ville jo hele gruvegangen fylles med røyk.
Holst så uforstående på henne, og det ble helt stille blant de frammøtte. Lillebroren Ole dyttet henne i siden. «Det er ingen som hører hva du sier.»
Siri kjente varmen spre seg i ansiktet. Hadde hun snakket så lavt at ingen hørte henne? Hun samlet mot og hevet stemmen: «Vil fyrsettingen gjøre det vanskelig å puste inne i gruva?» Stemmen lød stødig, og Siri ble overrasket over hvor selvsikker hun virket.
Bergmester Holst grublet et øyeblikk før han svarte.
«Nei, men om det blir et problem, vil vi anlegge takhjeller i stollene for å føre trekk inn og røyk ut.» Han stoppet et øyeblikk og smilte. «En stoll er navnet på en gruvegang, om du ikke visste det.»
Siri nikket. Selvfølgelig visste hun hva en stoll var. Holst fortsatte.«… men jeg er usikker på hvor lenge vi vil fortsette med fyrsetting. Jeg tror vi kommer til å gå over til boring og sprenging i løpet av kort tid.»
Siri så på faren. Både han og storebroren arbeidet med fyrsetting. Kom de til å måtte lære seg å bruke bor eller visste de allerede hvordan de skulle gjøre det?
Faren virket like rolig som alltid, og hun lot blikket gli videre mot storebroren. Han virket ikke bekymret, han heller, så da visste de det vel begge to. En yngre stiger hevet stemmen. «Hva om det går ras? Hvordan skal vi komme oss ut når det bare er én inn- og utgang?»
«Den underjordiske gruven kommer til å bli tryggere enn dagbruddene. Ut fra våre beregninger vil det oppstå færre ulykker, så det skal dere ikke bekymre dere for. Vi kommer til å ta alle de forholdreglene vi kan.»
«Blåmannen er ikke enig!» En arbeider som Siri ikke kjente, skrek mot bergmesteren, og et gisp for gjennomforsamlingen. Blikket hans var fylt av redsel. «… han mener mange vil dø. Bare elendighet følger med denne gruva, sann mine ord!»
Siri ble anspent. Historier om Blåmannen, gjenferdet av en gammel stiger, gikk igjen, og mange av arbeiderne mener han advarer dem før en ulykke. Mumlingen blant de frammøtte økte, og arbeiderne rørte utålmodig på seg. Bergmesteren løftet armene for å få forsamlingen til å roe seg, og kremtet høyt. Han snakket høyere enn tidligere. «Det stemmer ikke. De har arbeidet lenge med underjordiske gruver på Kongsberg uten problemer.Dessuten vil vi gjøre endringer om vi ser behov for det.»
«Hvor mange må dø før dere gjør det?»
Siri mistet nesten pusten. Hvem hadde sagt det? Hun så seg rundt, men ingen holdt hånden opp. Isteden begynte flere arbeidere å snakke i munnen på hverandre.
«Det var alt. De som vil melde seg, tar kontakt med meg på mitt kontor.» Bergmester Holst nikket kort til forsamlingen før han gikk ned av den lille forhøyningen.
«Jeg får skynde meg tilbake til arbeidet.» Storebror Per snudde seg og fulgte etter de andre bergbryterne. Han hadde begynt å arbeide i dagbruddene sammen med faren året før da han fylte atten, mens lillebroren Ole på tolv arbeidet som pukkgutt.
«Det får jeg også.» Ole ruslet etter resten av pukkguttene for å sortere stein. Siri ble overrasket over at lillebroren gikk uten at noen maste på ham, men han visste jo at han mistet fortjenesten fra frokostøkten om han kom for sent.
Siri bøyde seg mot moren, som hadde et bekymret utrykk i ansiktet. Hun hvisket nesten lydløst. «Er det noe galt, mor?»
«Jeg er redd faren din kommer til å melde seg til den nye gruva.»
Første bok kommer i butikkene 10. februar!
Abonnenter på våre andre serier får boken i posten første uken i februar. Abonner og få første boken i abonnementet ditt gratis!