Beundrer Teklas pågangsmot

Omslagsillustrasjon: Eline Myklebust Madsen Foto: Elizabeth Rose

Mange husker henne som forfatteren av Doktorens døtre. I dag kommer endelig første bok av Marianne MacDonalds nye serie Sommervise i butikkene. Vi har tatt en prat med en spent forfatter om den verdenen Tekla og venninnene hennes lever i.

I dag er første bok av Sommervise ute i butikken og abonnentene har allerede fått boken i posten. Hvordan føles det?

Jeg har gledet meg masse, og jeg er veldig spent! Jeg håper virkelig at serien faller i smak hos leserne. Tekla er et veldig hyggelig bekjentskap for meg, og jeg håper at leserne vil bli like glade i henne som jeg er. 

Hva er selve essensen av serien, vil du si?

Tekla og hennes to nære venninner, Anne Merete og Kitty, er alle unge kvinner fra borgerskapet. Sett fra utsiden er livene deres ganske privilegerte, men som alle kvinner på den tiden har de begrensede rettigheter og svært lite frihet. De reagerer på situasjonen sin på tre svært forskjellige måter – og det får alvorlige konsekvenser for alle tre.

«Jeg beundrer Teklas pågangsmot og rister på hodet av impulsiviteten hennes»

Handlingen i din forrige serie, Doktorens døtre, var også lagt til Kristiania, hva er det med Kristiania som gjør at du legger handlingen akkurat her?

Jeg er født og oppvokst i Oslo og har alltid vært glad i byen og interessert i lokalhistorie. Mange fascinerende fortellinger gjemmer seg i navn på områder og gater, og jeg liker veldig godt at man kan oppdage hus fra 1600-tallet side om side med boligblokker fra 1930-årene. Det er veldig fint at jeg kan oppsøke stedene jeg skriver om, og forsikre meg om at jeg beskriver dem på riktig måte.

Hva er det med slutten av 1800-tallet som interesserer deg spesielt?

Jeg synes det er en kjempefascinerende tid fordi hele menneskeheten er på vei inn i den moderne verden. De opplever masse teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Transporten blir raskere fordi jernbane overtar for hest og vogn. Kommunikasjonen går fortere enn før: telegraf og telefon gjør at beskjeder kan komme frem i løpet av noen timer, der de før brukte månedsvis. Som jeg skrev om i Doktorens døtre skjer det også mange store fremskritt innen medisin som redder liv og gjør at folk lever lengre.

Samtidig er det også en verden som er helt fremmed for oss, med sosiale normer som er helt annerledes enn vi er vant til, og som vi nå ikke synes noe særlig om. Kvinner hadde ikke stemmerett. Samboerskap var straffbart. Å slå barn var en helt vanlig form for oppdragelse, og det fantes knapt noen former for offentlige velferdsordninger for å hjelpe folk som var i nød.

Det er denne kontrasten mellom veldig gammeldagse idéer og enorme endringer i måten verden fungerer på, som fascinerer meg. Jeg lurer på hvordan folk på den tiden opplevde endringene – var de seg bevisst at verden var i endring? Likte de det, eller var det truende for dem? Spesielt lurer jeg på hvordan det var for kvinner. Så de muligheter i horisonten?

Sommervise handler jo om Tekla Winther som elsker å spille piano og drømmer om å komponere musikk, noe som også gjenspeiles i seriens tittel. Er musikk noe du er litt ekstra interessert i selv også?

Det er jeg så absolutt. Jeg var heldig nok til å bli trukket med på konserter, operaforestillinger og diverse former for musikkundervisning da jeg var barn, så jeg har utviklet en stor kjærlighet til musikk generelt, og klassisk musikk spesielt. Jeg håper å formidle noe av den kjærligheten gjennom Sommervise, så jeg er nøye med å nevne stykker og komponister ved navn, i håp om at noen av leserne kommer til å søke opp musikken selv. Det er så mye vakker musikk der ute.

Da jeg var student i utlandet for mange år siden, tok jeg undervisningstimer hos en cembalist på fritiden. Jeg valgte også å foreta en fantastisk fornuftig investering av studielånspenger: jeg kjøpte et instrument i cembalo-familien. Instrumentet, et virginal, har jeg fremdeles stående hjemme, men jeg har ikke spilt på minst ti år. Det er nemlig fryktelig vanskelig å finne lærere som kan undervise glade amatører som meg i akkurat dette instrumentet.

«Jeg synes det er mye mer interessant å skrive om folk som er annerledes enn meg selv enn å skrive et slags selvportrett»

Hvem er Tekla egentlig, og i hvilken grad ligner hun på deg?

Bortsett fra interessen for musikk, har ikke Tekla og jeg særlig mye til felles. Jeg synes det er mye mer interessant å skrive om folk som er annerledes enn meg selv enn å skrive et slags «selvportrett».

Tekla har et liv med helt andre forutsetninger enn meg. Hun er ganske frustrert over tilværelsen, og plages av at det er mange ytre begrensninger på hva hun kan si og gjøre – eller til og med tenke. Hun har en enorm frihetstrang og lengter etter å bryte båndene som andre har lagt på henne. Hun er modig og tør å kjempe mot stengslene, selv om ikke alt går helt etter planen til enhver tid. Jeg beundrer Teklas pågangsmot og rister på hodet av impulsiviteten hennes, men hun er en eiegod jente og jeg er veldig glad i henne.

Hva leser du selv?

Jeg leser mye forskjellig. Siden jeg er halvt irsk, har jeg lest veldig mye irsk litteratur, og mange av yndlingsforfatterne mine er irske. Flann O'Brien, for eksempel, skrev vittige og absurde romaner om romanskriving. De fleste kjenner sikkert til Oscar Wilde, som jo er en satiriker av rang, og selv om James Joyce kan virke overveldende på mange, så skrev han noen vidunderlige vakre, helt enkle noveller i begynnelsen av forfatterskapet som er blant det aller flotteste jeg har lest.

Noe annet du liker å bruke tiden på, sånn utenom skrivingen?

Jeg er ihuga fan av landeveissykling. Utelukkende som tilskuer, vel og merke, jeg sykler ikke selv. I juli merker jeg aldri om været er fint eller ei, for da er jeg jo inne og ser på TV – kan ikke gå glipp av Tour de France!

Og så har jeg en katt med det svært originale navnet «Pus». Hun er en Egyptisk Mau, en rase som nedstammer fra de samme kattene man ser avbildet i Bastet-figurer og lignende i gamle Egypt. Hun er svært vennlig og sosial med familien, men ganske sjenert overfor fremmede. Om morgenen sitter vi sammen på balkongen og ser på kjøttmeisene som flyr til et fuglebrett hos en nabo. Når jeg har drukket ferdig kaffen går vi hvert til vårt: hun krøller seg sammen for å sove, og jeg setter meg for å skrive videre – om Tekla og de andre karakterene i Sommervise.

 Og vi gleder oss til fortsettelsen! 

Du kan også kontakte oss på 23 30 24 28 eller på kundeservice@bladkompaniet.no

Du kan når som helst stoppe utsendelsen av nyhetsbrevet, og din e-post-adresse vil ikke bli videreformidlet. Vi er opptatt av ditt personvern. Les hvordan vi sikrer dine opplysninger i vår personvernerklæring

Følg oss i våre kanaler